umu.sePublications
CiteExportLink to record
Permanent link

Direct link
Cite
Citation style
  • apa
  • ieee
  • modern-language-association-8th-edition
  • vancouver
  • Other style
More styles
Language
  • de-DE
  • en-GB
  • en-US
  • fi-FI
  • nn-NO
  • nn-NB
  • sv-SE
  • Other locale
More languages
Output format
  • html
  • text
  • asciidoc
  • rtf
BOTTLENECK-HYPOTHESIS G2 ÅARJELSAEMIEN LOHKEHTIMMESNE
Umeå University, Faculty of Arts, Department of language studies.
2018 (Sami languages (Other))Independent thesis Advanced level (degree of Master (Two Years)), 10 credits / 15 HE creditsStudent thesisAlternative title
The Bottle-Neck Hypothesis in South Saami L2 Learners (English)
Abstract

Funksjonelle morfologije haastadihks munnjien orreme mubpiengïelen soptsestæjjine. Lohkehtæjjine leam vueptiestamme learohkh aaj seamma haestemh vuesehteminie gosse funksjonelle morfologijem lierieh jïh utnieh. Daennie mastereksamenetjaalegisnie gihtjem mejtie Bottleneckhypotese, Slabakova:n (2016) mietie, daejtie haestiemidie vaestede mubpiengïelen lohkehtimmesne, gosse saemien veljie morfologije mohte daaroen goh voestesgïele. Daennie tjaalegisnie sïjhtem vuartasjidh guktie mubpiengïelen soptsestæjjah objeektem mïerhkesjieh jïh guktie verbaalem subjeekten mietie sojjehtieh. Bottleneckhypotese gihtjie mah aelhkie mubpiengïelen lohkehtimmesne jïh mah geerve. Dan gaavhtan gihtjem mejtie aelhkemes subjeekte-verbaale kongruensem darjodh jallh objeektem mïerhkesjidh.

Manne goerehtimmiem dorjeme, guktie pryövem vaastoeh dïsse åadtjodh. Manne mubpiengïelen soptsestæjjah nöörjen jïh sveerjen raedtesne gihtjeme. Dej illeldahkh leah referansedåehkien illeldahki vööste viertiestamme. Referansedåehkesne feadtagïelen soptsestæjjah, gïeh aaj aerpiegïelen soptsestæjjah. Dan gaavhtan vaenie åarjelsaemien soptsestæjjah jïh vaenie åarjelsaemien learohkh skuvline, dle vaenie goerehtimmielïhtsegh aaj sjïdti mov goerehtæmman. Læjhkan goerehtimmien illeldahkh Bottleneckhypotesem dåarjelieh. Stuerebh haestemh lohkehtimmesne jijhtieh gusnie voestesgïele jïh mubpiengïele joekehtedtieh duhtie mubpeste. Vaenebh haestemh jijhtieh gosse vaenie joekehtassh gïeli gaskem. Slabakova (2016) jeahta dle vihkeles dejtie haestiemidie mubpiengïelen lohkehtimmesne gaavnedh, jïh Slabakova juvnehte mijjieh tjiehtebe dej haestemigujmie skuvlesne barkedh jeanatjommes tïjjen.

Goerehtimmiedåehkiej gaskemedtien illeldahkh vuesiehtieh haastadihks objeektem mïerhkesjidh, destie ij gååvnesh daaroengïelesne. Ij badth goerehtimmiedåehkide haastadihks nominatijvem utnedh, dan gaavhtan mahte seammalaakan gåabpaginie gïeline nominatijvem utnedh. Ij leah seamma kreajnas mejtie aelhkebe verbh subjeekti mietie sojjehtidh goh objeekth mïerhkesjidh, jalhts nemhtie aaj muvhtene våajnoes. Montrul (2016) aaj dam illeldahkem dåarjele gosse aerpiegïelen veljie morfologije jïh mubpiengïelen, goh jienebelåhkoegïele, dle vaenie funksjonelle morfologije. Montrul aerpiegïelen soptsestæjjaj haestemh iktedamme, jïh jeahta dle geervebe dam nominaale morfologijem haalvedh enn verbaale morfologijem. Daate goerehtimmie vuesehte referansedåehkie, åarjelsaemien aerpiegïelen soptsestæjjajgujmie, ij badth seamma illeldahkh vuesiehtieh goh jeatjah

5

aerpiegïelen soptsestæjjah veartanisnie. Daan goerehtimmien referansedåehkien illeldahkh feadtagïelen daltesisnie. Daate murreds, kaanna dan åvteste saemien gïele båatsose veadtaldihkie jïh båatsoe vihkeles mijjen jieliemisnie jïh kultuvresne. Men im leah daan bïjre goerehtamme. 

Abstract [no]

Funksjonell morfologi har vært en utfordring for meg som andrespråkstaler, og som lærer så ser jeg at elevene har utfordringer når funksjonell morfologi skal læres og brukes. I denne mastereksamensoppgaven spør jeg om Flaskehalshypotesen, presentert av Slabakova (2016), kan gi oss svar på disse utfordringene i andrespråksopplæringen, når sørsamisk har rik funksjonell morfologi i motsetning til førstespråket norsk. Jeg har avgrenset oppgaven til markering av direkte objekt, og samsvarsbøyning mellom subjekt og verbal i sørsamisk. Da Flaskehalshypotesen spør om hva som er vanskelig i andrespråksopplæringen og hva som er lett, så har jeg valgt markering av direkte objekt og samsvarsbøyning, for å se om dette er like utfordrende eller om noe er enklere enn det andre.

For å få svar på dette så har jeg gjort en undersøkelse blant andrespråkstalere av sørsamisk både på norsk og svensk side. Deres resultater er målt mot en referansegruppe av morsmålstalere, som per definisjon også er arvspråkstalere. Da det er få sørsamiske talere og få sørsamiske elever i skolen, så blir utvalget lite. Men likevel gir undersøkelsens resultater støtte til Flaskehalshypotesen. Der førstespråket og andrespråket skiller seg ad, så oppstår det større utfordringer i språkopplæringen. Det skaper lite eller mindre utfordringer for elevene der språkene skiller seg lite. Slabakova (2016) er opptatt av å finne utfordringene i andrespråksopplæringen, og hun gir en klar anbefaling om at det er her vi må bruke størsteparten av tiden i klasserommet.

Ut i fra gruppenes gjennomsnittlige resultater så er det liten tvil om at markering av direkte objekt er blant de større utfordringene i andrespråksopplæringen, i motsetning til bruk av nominativ hvor norsk og samisk ikke skiller seg nevneverdig fra hverandre. Om markering av objektskasus er vanskeligere enn samsvarsbøyning mellom subjekt og verbal er ikke like entydig, selv om det langt på vei viser det i denne undersøkelsen. Dette funnet støttes av Montrul (2016), som har sammenfattet arvspråkstalernes utfordringer med å produsere arvspråkets morfologi når arvspråket har rik morfologi, og andrespråket, som er majoritetsspråket, har lite funksjonell morfologi. Hun påpeker at det er vanskeligere å få den nominale morfologien på plass enn den verbale morfologien. Denne undersøkelsen viser at referansegruppen med de sørsamiske arvspråkstalerne ikke oppviser samme resultater som arvspråkstalere generelt sett. De ligger på nivå med innfødte talere. Dette er interessant, og en viktig faktor kan være at sørsamisk språk har stått sterkt i båatsoeh/reindriften, en viktig del av vår livsform og kultur. Men det ligger utenfor denne oppgaven å gi svar på det. 

Place, publisher, year, edition, pages
2018. , p. 88
National Category
General Language Studies and Linguistics
Identifiers
URN: urn:nbn:se:umu:diva-155144OAI: oai:DiVA.org:umu-155144DiVA, id: diva2:1276620
Subject / course
Samiska språk, examensarbete för masterexamen
Supervisors
Examiners
Available from: 2019-01-08 Created: 2019-01-08 Last updated: 2019-01-08Bibliographically approved

Open Access in DiVA

fulltext(1459 kB)15 downloads
File information
File name FULLTEXT01.pdfFile size 1459 kBChecksum SHA-512
c6cdb1928bda3aacbccae0d538f095b55db6b90ffd5c9a82b32c8e4ae02850a46164d8fd7066d16d70870ddd11afbff2f6f25c767d29f285005fa909a77e8a24
Type fulltextMimetype application/pdf

By organisation
Department of language studies
General Language Studies and Linguistics

Search outside of DiVA

GoogleGoogle Scholar
Total: 15 downloads
The number of downloads is the sum of all downloads of full texts. It may include eg previous versions that are now no longer available

urn-nbn

Altmetric score

urn-nbn
Total: 93 hits
CiteExportLink to record
Permanent link

Direct link
Cite
Citation style
  • apa
  • ieee
  • modern-language-association-8th-edition
  • vancouver
  • Other style
More styles
Language
  • de-DE
  • en-GB
  • en-US
  • fi-FI
  • nn-NO
  • nn-NB
  • sv-SE
  • Other locale
More languages
Output format
  • html
  • text
  • asciidoc
  • rtf